Hjerte, Lunge, Ønh Og Kroniske Pasient

Symptom + objektiv evidens (+ respons på behandling)

New York Heart Association

NYHA I-IV

I: Nedsatt hjertefunksjon, ingen begrensninger.

II: '', begrensning på svær fysisk aktivitet (trapper).

III: '', begrensninger i lett fysisk aktivitet (vanlig gange, påkledning).

IV: '', begrensninger i enhver form for aktivitet.

Mål LVEF, natriuretic hormon, hjertestruktur, diastolisk dysfunksjon.

HFpEF > 50%

HFmrEF 40-49%

HFrEF < 40%

Iskemisk hjertesykdom

Hypertension

Arrytmier

Klapsygdomme

Dilatert, hypertrofisk og restriktiv kardiomyopati

Myocarditis

Perikarditesykdomme

Shunts

Coarctatio aortae

Anemi

Infeksjon

Hyperthyroidisme

Tiaminmangel

Shunts

Medikament

Dyspnø

Ortopnø

Nattlig dyspnø

Ødem

Uproduktiv hoste

Akut lungeødem

Tretthet

Cerebrale symptomer

Icterus ved svær backward failure

NYHA IV: 50% / 1 år

NYHA II-III: 15% / 1 år

Hyppigste årsak til død: arrytmi

-ACEi: alle. (AIIr antagonist)

-Beta blokk: stabile pasienter. Metoprolol, bisoprolol, carvedilol.

-Aldosterone receptor antagonist: NYHA III og IV. Spironolakton (bivi: eplerenon).

-Ivabradin for høy HR etter beta blokk.

-Hydralazin og nitrater til visse grupper.

-Diuretika: alle. Tiazid ved lettere HS. Loop ved sværere (furosemid, bumetanid).

-Digoxin i sjeldne tilfeller.

> 50%

Klassifisering av alvorlighetsgrad av angina.

Klasse I: Ingen angina ved ordinær aktivitet.

Klasse II: Litt begrensning i ordinær aktivitet.

Klasse III: Stor begrensning.

Klasse IV: Utføres ingen fysisk aktivitet.

Nitro under anfall. Beta blokker for forebygging. Livslang ASA.

Ekslusjonsdiagnose. Dilatert, hypertrofisk, restriktiv, ARVC.

GP Ib - kollagen

GP Ia/IIa - vWF

IIb/IIIa - IIb/IIIa

Hyperplasi eller neoplasi i to eller mer av følgende: parthyroid, endokrine pankreas, adenohypofysen.

Mutasjon i menin (tumor suppressor).

Hyperplasi eller neoplasi i to eller flere av følgende: gl. thyroidea, gll. parathyroidea, binyrene.

RET-protoonkogen

Retro/mikrognatia med glossoptosis

Inkomplett senkning av thyroidea væv

Nedsatt sensitivitet av kalciumsensitive reseptorer i chief cells og nephroner.

Diff diagnostisk betydning.

Benignt forløp. Lite intervensjon.

Moderat til uttalt sensorineuralt hørtab

Retinitis pigmentosa

Katarakt

Balanceproblemer

50% av døvblindhet

Fluktuerende svært til udtalt progredierende sensorineuralt hørtab

Svimmelhet

Struma

Hypotyreose

Koklæer dysplasi

Uni- eller bilateral hørenedsettelse

Heterochromia iridis

Monobrow

Prominerende neserot

Underutviklet nesetipp

Telecanthus (forlenget avstand mellom mediale øyekrok)

Partiel albinisme

Hvid pandelok(lugg)

Destruktiv vekst av pladeepitel på trommehinnen.

AOM eller kolesteatom

Facialisparese

Hævelse i tunge og lepper

Xerostomi

Fissured tongue

400 cases worldwide

Perifer facialisneuropathy

Herperiformt grupperede vesikler på øret (zoster oticus) eller i mundhulen

Gustatorisk indusert perspirasjon

Sykdommen kjennetegnes ved progressivt, sensorineuralt hørselstap på begge ører i kombinasjon med betennelse i øyne, særlig interstitsiell keratitt

5mm store hyperkeratoser på helix. Ingen malignt potensial.

Benigne knogletumorer i den benede øregang. Forårsaket av koldt vand.

Wegener

Vaskulit, nekrotiserende granulomer i luftvejene, fokalt nekrotiserende glomerulonefritis

Klassisk forløp: influenzoid -> blodig/purulent nasalsekret, nasalstenose med granulerende slimhinde, skorpedannelse i nese, mund og gingiva, hørselsnedsettelse, tiltagende hoste, blodig eksporat.

Dx: biopsi og serologi (PR3-ANCA)

Ddx: Otitis media

Tx: steroid, cytostatika

Glidende overgang til MPA (uten øvre luftvei, kun GN og vaskulitt, og MPO-ANCA)

Recidiverende akutte svimmelhetsanfald ledsaget av tinnitus og hørenedsettelse. Triade.

Løstliggende øresten(otoconia). Hyppigste årsag til svimmelhed.

Dx: Dix-Hallpikes. Nystagmus mot syg side. Catch-up saccade ved impulstest.

Tx: Epleys manøver

Aldersdøvhet.

Cellulae ethmoidales (concha media, tilstede fra fødsel)

Sinus maxillaris (concha media, lille ved fødsel, ferdig ved 18 år)

Sinus frontalis (concha media, utvikles fra 6-7 årsalderen)

Sinus sphenoidale (concha superior, varierende utvikling)

Morbus Osler.

1. Recidiverende epistaxis

2. Telangiektasier i læber, mund, fingre, nese.

3. AV shunts i indre organ

4. Familiært

Primær ciliedyskinesi, situs inversus, bronkiektasier, kronisk rhinosinuitis.

Basisbehandling: intranasal CS

Lette intermitterende: oral antihistamin

Intranasal antihistamin for akutt symptomlindring

Lokal antihistamin ved øyesymptom

Immunterapi, hyposensibilisering

Oral prednisolon, injeksjon

Viral: Ingen (analgetika, steroid ved symptom >5 daga)

Bakteriell: antibiotika (+evt nasalsteroid)

Periorbitalt ødem

Displaceret bulbus

Dobbeltsyn

Oftalmoplegi

Nedsatt syn

Svær uni/bilateral hovudpine

Hævelse i panden

Tegn på meningitis

Fokale neurologiske utfall

>12 uker med symptom, samtidig med tilstedeværende polypper

Astma i kombinasjon med nesepolypper og ASA intoleranse.

Prognostisk faktor

Milde-moderat: lokal steroid (spray/dråper)

Svær: lokal og systemisk steroid.

Polypper skal i kirurgi

Rosacea er en kronisk betennelse som gir rødhet i huden i ansiktet. Tilstanden debuterer med rødming og eventuelt flushing sentralt i ansiktet. Rhinophyma kan vere en komplikasjon.

Benigne.

Inverte(80%) , cylindercellepapillomer, eksofytiske(15%. HPV).

Cylindercellepapillomer, inverte og polyp kan ikke skilnes makroskopisk og er assosiert i 10% med malignt SCC.

Fra nevroektoderme celler. Oftest i bein. Hematogenøs spredning.

Basalcelle karcinom er hyppigst og fredeligst. Biopsi, kirurgi/strålebehandling.

Spinocelluler karcinom kan metastasere i 2-5% og skal derfor behandles mer aggressivt.

Anterior og posterior.

Anamnese: medicin, AT, familiær.

Ved kraftig eller gentagen blødning: CT evt supplere med nasal endoskopi.

Anterior: tamponade og hjem.

Posterior: kan vere innleggelse.

Symptom: hevelse i lymfeknuter, gl. parotis hævelse samt n. facialisparese.

Non-kaseøse granulomer.

Ddx: Wegeners, lymfom, kronisk infektion.

Behandling: CS.

Ophør i vejrtrekning i mindst 10s efterfulgt av metningsfald på 3% (2% hos børn)

2-4% av befolkning.

Varierende antal længre eller kortere partielle eller totale vejrtrekningsopphold (apnø og hypopnø)

Søvn, sedetiva, alkohol, hypothyreose, muskelsykdommer, fedme fører til hypotonus i faryngeal dilatatormuskulator

>14 dage skal til ØNH lege

Slapphet i brusken

Sjelden behov for behandling

Hævelse av slimhinde i subglottisk rom. Parainfluenza virus. Klassisk forløp: tiltagende inspiratorisk stridor hos et i forvejen forkjølet barn. Ingen eller let feber.

Dx: symptamologi (evt fiberlaryngoskopi)

Tx: kald luft og sættes opp. Kan bli akut indlagt.

Oftest forårsaket av viral rhinosinuitis. Kan kompliseres med bakteriel infeksjon.

Ved begrunnet klinisk mistanke skal pt transporteres legeledsaget til skadestue.

Dx: fiberlaryngoskopi. Ikkje indirekte laryngoskopi!

Alle barn med akutt epiglottitis skal intuberes.

Ddx: astma, bakteriel pneumoni.

Logopedisk uten fibrose. Logopedisk og kirurgisk ved fibrose.

Bilateral ødematøse hevelser i stemmelebene.

Kan ses som ledd i hypothyreose.

Tobakk og stemmemisbrug nærmest obligatorisk.

Ddx: kronisk laryngit.

Stroboskopi for å skilne fra noduli.

Sinus Morgagni-cyster.

Coxsackie.

Subfebril, erosioner i mund, vesikler på hænder og fødder.

Tx: ingen

Sandsynliggøre bakteriel akut tonsilitt.

Feber > 38,5, tonsilbelegg, øm angulær lymfadenit, fravær av hoste

Inflenzualignende symptomer. Alt lymfoid vev påvirket inkl Waldeyer. Tonsillær hypertrofi med belegg. Hepatosplenomegali.

Penicillin gir hudutslett.

Akut uspesifikk lymfadenitis, mononucleosis, tuberkuløs adenitis, atypisk mykobacterium, toksoplasmosis, cat-scratch disease

Klinisk bilde og udmelking av pus fra parotid papilla

Ekstremt vanlig. Forårsaket av spyttstein og etterfulgende ascenderende bakterier.

Yngre menn og gutter.

Karrig ekspansivt voksende benign mesenchymal neoplasi lokalisert i nasopharynx med a. sphenopalatine.

Progredierer fra uni- til bilateralt.

Nasalstenose, næseflod, recidiverende bagre epistaxis.

Ingen malign potensial, men dødelig pga vekst blødning etc

Warthins tumor

Nesten eksklusivt i gl parotis. Benign men vokser. Cystisk og bløt.

Pleomorfe adenom

Malignt potensial

Andre: onkocytom, myoepiteliom, clear cell

Tilfeldig oppdaget knute på mindre enn 10mm skal ikke utredes (incidentaloma). FNA om skintigrafi viser kold knude.

Carotisbifurkaturen, foramen jugulare, mellemørekaviteten, langs cervikal n. vagus.

Derivert fra parasympatetisk paragangliomsystemet.

Hoste og ekspektorat i mindst 3 måneder i mindst 2 påfølgende år

FEV1 < 0.8

FVC < 0.8

FEV1/FVC < 0.7 etter inhalasjon

Grad 1: mild. FEV1<0.8.

Grad 2: moderat. FEV1: 0.5-0.8.

Grad 3: svær. FEV1: 0.3-0.5.

Grad 4: meget svær. FEV1<0.3.

Dyspnø skala.

1: åndenød ved anstrengelse.

2: åndenød ved liten bakke.

3: langsommere enn jevnaldrende, stoppe i gange.

4: stoppe etter 100m gange.

5: åndenød av å ta på tøj.

MRC 3-5: rehabilitering.

Åndenød, tachypnø, hyperinflatert, tøndeformet thorax, nedsatt ernæring.

Læbecyanose, normal eller øket ernæring, perifere ødem.

Obstruksjon : FEV1/FVC < 0.7

Funskjon: FEV1<0.8

Peak Flow: variasjon på >20% og 100 L/min

Spirometri: stigning på >12% og 200 ml på FEV1.

GOLD standard

St.1: FEV1 > 0.8

St.2: FEV1 0.50-0.80

St.3: FEV1 0.30-0.50

St.4: FEV1 < 0.3

-iltbehandling ved hypoxemi

-bronkodilaterende behandling av obstruksjon

-systemisk CS mot inflammasjon

-antibiotika ved tegn til bakteriell infeksjon

Typisk i IPF

Overfølsomhed overfor skimmelsvampen Aspergillus fumigatus.

Eosinofili, astma eller CF med forverring, positiv priktest, IgG mot A fumigatus, sentrale bronkiektasier (avhengig av stadie),ekspektorat.

Tx: Beta agonist og ICS, itraconazol

Fald i iltmætning under anstrengelse.

DLCO redusert, Tiffeneau > 0.8.

Metningsfald på > 4% gir mistanke om ILS.

Alltid HRCT.

Diffus alveolitis uten fibrose - matglastegning (ground glass)

Fibrose som fører til cystedannelser og bronchiectasi - bikagetegning (honeycombing)

1. HRCT

2. Bronchioalveolar lavage (BAL) og transbronchial biopsi.

3. Thoracoskopisk lungebiopsi.

Eventuelt spirometri

Snigende og progressivt forløb.

Pt aktualitet er nesten alltid funksjonsdyspnø.

Trommestikkfingre og urglasnegle.

Bikagetegning basalt, dersom positiv: Ingen behov for biopsi.

Cellulær eller fibrotisk.

Matglastegning.

Prednisolon.

Akut alveolær inflammasjon med opfylding av alveolær hulrom med pigmenterte makrofager.

Matglastegning.

Cryptogenic organisert pneumoni.

Fremtredende histologiske trekk av polypaktige ødematøse dannelser av granulasjonsvev i bronchioler og ductus alveolaris.

Akutt onset.

Løfgrens - feber, erythema nodosum, arhtritis, forstørra hilare lymfeknuter

Heeefordts - feber, uveitis parotitis og facialisparese

Begge har god prognose

Smerte avgjør innleggelse

EKG avgjør behandlingsplan

Markør avgjør diagnose

Sjeldne synkoper. Registrerer taky og bradykardi.

Ta EKG, anlegg store IV, bestille blodprøve og blodtype, kontakt kollega for TTE/TEE eller akut CT.

Symptom bestemmer innleggelse.

EKG bestemmer behandling.

Biokjemi bestemmer diagnose.

Lokalisasjon af smertefulle ubehag i brystet

Udløsning av symptom med fysisk anstrengelse e.l.

Svind af symptomer ved hvile eller NTG

Intravascular US