Nat Prøve Kap 7

DNA er arvestoff og vi finner det i cellekjerna. DNA består av gener som inneholder oppskrifter på alle proteiner i kroppen.

Eit gjennomsnittlig DNA-molekyl inneholder 600 gen.

Eit gen er ei oppskrift på eit protein.

Gen inneholder info om hvordan organismen skal utvikla seg og fungerer.

Det er arvestoffer DNA som inneholder gena.

DNA-molekylet har form som ein vridd stige, ein spiral (kalla helkis). Trinna består av molekyla A,T,G og C. Et trinn er alltid A-T eller G-C. De to stige beina består av annenhver sukkker og annenhver fosfat. Stigebeina blir holdt sammen med hydrogenbindingar.

A= adenin

T= tymin

C= cytosin

G= guanin

Tre trinn på den ene siden av et DNA-molekyl utgjør en triplett. Til hver triplett hører det en bestemt aminosyre.

Kodon er en triplett (tre trinn på den ene siden av stigen) i DNA og mRNA, antikodon er triplett i tRNA

En serie med tripletter som til sammen gir oppskriften på et protein utgjør et gen. Dette kaller vi den genetiske koden.

mellom 20 000 - 25 000 gen. Disse gena er fordelte på 46 DNA-molekyl.

Et kromosom er et protein med DNAtråder viklet rundt seg. Vi har 46.

Vi har to sett kromosom, altså 23 par. Det eine kromosomet i et par kommer fra mor og det andre kommer fra far. Kromosoma i et par er genetisk ganske like, borsett fra det paret som utgjør kjønns kromosoma.

Det er det eine Y-kromosomet hos gutter som avgjør kjønnet. Dette kromosomet er svært lite og har ei avgrensa biologisk rolle. (har bare 78 gen)

X-kromosomet er livsviktig.

Det inneholder mye info og har rundt 1500 gen.

SRY-genet er årsaken til at fosteret tar til å utvikle tekstiklar.

Her blir det mannlige kjønnshormonet testosteron produsert - og dette hormone sørger for at fosteret utvikler seg til gut.

SRY = SEX DETERMINING REGION OF Y

SRY er den kjønnsbestemmende delen av Y-kromosomet.

Vanlig celledeling (mitose) gir vekst og erstatter døde celler. Ved vanlig celledeling gir ei morcelle opphav til to genetisk identiske datterceller.

Ved reduksjonsdeling (meiose) blir det danna kjønnsceller der tallet på kromosom er halvert.

Det er måten kromosoma i cellekjernen er fordelt på som avgjør det.

Flere identiske etterkommere

Søsken kan bli så ulike fordi di arver en ulik kombinajon fra foreldrenes gener.

- En naturlig form for kloning

Dottercellene er identiske med morcellen.

Døme: avleggere, knoppskyting og utløparar

- Avkommet arver ein blanding av foreldrenes egenskap.

Døme: marihøne

Bladlus formerer seg både kjønna og ukjønna

4 Nitrogenbaser i DNA: Adenin, Tymin, Cytosin, Guanin. A danner par med T, C med G.

Hydrogenbindinger (bundet med to elektronegative atomer) er svakere enn vanlige elektronbindinger. Dette er viktig for at DNA kan splitte seg i to og kopiere seg.

NB - det er 2 hydrogenbindinger mellom A og T, og 3 mellom C og G.

Ved meiose får vi celler som er genetisk ulikt foreldrene, dette gjør at de kan tilpasse seg til forandringer i miljøet raskere. Ved mitose får vi kloner av morcellen, dette kan bringe videre ønskede tilpasninger til miljøet men også sakte ned tilpasningsprosessen

Et dominant gen dominerer over det recessive genet. F.eks. Svart pelsfarge i rotter er dominant, hvit recessivt.

Et allel er utgaver av gener. F.eks. Svart og hvit pelsfarge hos rotter er to alleler

Genkombinasjonen er genotype og hvordan genene kommer til utrykk er fenotypen. F.eks. Pelsfarge i rotter. Genotype ss (hvit) og Ss (svart) gir 50% sjangse for svart/hvit pels. Pelsfargen er fenotypen

Genotype = sammensettingen av gen hos et individ

Fenotype: Måten genotypen kommer til uttrykk på hos organismen. Arv og miljø er med og avgjør fenotypen.

Haploid : halvparten av kromosomene (kjønnsceller).

Diploid: parvise kromosomer (kroppsceller)

Genkombinasjonenne

SS, ss er homozygot

Ss, sS er heterozygot

Dominant: Rulle med tunga (T), fri og tydelig øreflipp (Ø)

Recessivt: kan ikke rulle med tunga (t) og fast øreflipp (ø)

de er bærarar av genet for hvit pels som er recessivt. dvs at begge foreldra er heterozygote.

Et kromosom er det samme som et DNA-molekyl. Et kromosom består av en rekkefølge av gener.

Vi arver et sett fra far og et sett fra mor.

Fordelen med dobbelt sett er at hvis et gen svikter, kan det andre tilsvarende genet (allelet) utføre oppgaven.

morcelle er opphavscellen som deler seg i to nye celler

dotterceller er di nye cellene vi får når ei morcelle deler seg

fordi det skjer en vekst.

En mutasjon er en endring i arvestoffet. Kan oppstå ved feil på kopiering, ytre faktorer som farlige kjemikalier og stråling

Det kan føre til endring i ett gen, i større deler av kromosomet eller en endring i antall kromosomer. Sykdommer med endret kromosomtall: Downs syndrom(47), turners sykdom(45).

Mutasjoner kan også være positive og gi opphav til et gen som gir organismen større sjangse for å overleve.

Genmutasjoner kan skje når som helst, mens kromosommutasjoner skjer ved celledeling.

De fleste muterte gener er recessive - altså vikende. Det normale genet i genparet som mutasjonen har oppstått i, klarer å gjøre jobben alene og koder for det proteinet organismen behøver.

Hvis det skjer en mutasjon i genene som styrer celledelingsaktiviteten, kan resultatet bli en kreftsvulst. Kreftcellene klarer ikke å kontrollere celledelingen, og svulsten kan vokse og spre seg. Kreftseller kan uskadliggjøres av imunforsvaret vårt.

1) Enzym reparere skaden

2) Cella dør som følge av et innebygd selvslettingsprogram

3) Immunforsvaret uskadeliggjør cello

kommer av en endring i arveanlegga.

Døme: alzheimers, grønn stær, type 1 diabetes.

Studiet av endringer som kommer av miljøet, og ikkje av endringer i baserekkefølga i DNA-et.

fragilt X-syndrom og visse former for blodkreft.

det betyr proteindannelse.

Byggestoff i proteiner: cellene i kroppen og aminosyrer

DNA: 2 stigebein, omfatter fleire gen, har lang levetid, inneholder sukkeret deoksyribose, finst i cellekjernen, har base A,T,C og G

mRNA: 1 stigebein, omfatter bare 1 gen, relativ kort levetid, sukkeret ribose, dannes i cellekjernen men fraktes ut i cytoplasma, har base A,U,C og C

AUG koder for begynnelse på en proteinkjede

UAA, UAG, UGA koder for her slutter proteinkjeden

tRNA, transport-RNA transporterer aminosyrer og kopler de sammen på ribosomet

rRNA er på ribosomet og leser av mRNA

Ribosomet gjenkjenner aminosyrene ved hjelp av tRNA som frakter dem. I den ene enden av tRNA er et antikodon, og den andre er aminosyren. Aminosyrene koples sammen til et protein.

AUGCUGGACUUCAAU

Alle forbindelser bygges opp og brytes ned i en rekke forskjellige kjemiske reaksjoner som blir styrt av en gruppe proteiner, enzymer.

DNA splittes opp av RNA-polymerase, polymerasen finner startkoden og kopierer fra her (frie baser tiltrekkes, derfor blir det speilvendt) og danner mRNA. mRNA glir ut av kjernen til et ribosom som består av to proteinpartikler (rRNA) som leser av koden og de riktige aminosyrene blir hentet og koplet sammen av tRNA. På tRNA har vi antikodon istedefor kodon, og dette sørger for at de rette blir koplet sammen. Et kodon gir beskjed om hvor aminosyren begynner og ett om hvor det slutter

Helt like.

Stell, næring, vann, lys, temperatur, omtankte

Fordi en av triplettene gir beskjed om at her slutter genet, og koder ikke til noen aminosyrer.

Fordi en av triplettene gir beskjed om at her slutter genet, og koder ikke til noen aminosyrer.

64 (fordi 4*4*4) tre baser og fire bokstaver

Fordi en av triplettene gir beskjed om at her slutter genet, og koder ikke til noen aminosyrer.

64 (fordi 4*4*4) tre baser og fire bokstaver

Fordi det bare finnes 20 aminosyrer og der er 64 mulige tripletter.

DNA skal fungere gjennom hele livet, RNA virker i en viss periode så blir det kassert.

Når infoen i DNA skal brukast, blir det lagd en kopi = mRNA. Når et gen skal lesast av blir DNAet åpna ved hjelp av enzym.

DNA skal fungere gjennom hele livet, RNA virker i en viss periode så blir det kassert.

Når infoen i DNA skal brukast, blir det lagd en kopi = mRNA. Når et gen skal lesast av blir DNAet åpna ved hjelp av enzym.

- DNA kan ikkje kopierast uten at det blir åpna, enzymer sørger for dette.